Finansnæringen og grådige banker har et stort ansvar for økonomiske krisen, mens vanlige skatteytere må betale. Det er åpenbart urimelig.
En økonomisk krise ryster verden , og Guy Ryder, som nylig gikk av som generalsekretær i Den internasjonale faglige samorganisasjonen, IFS, er en av dem som har plassert ansvaret på finansnæringen og grådige bankfolk. Presidenten i Argentina, Cristina Kirchner, sa på kongressen at: «arbeiderne ikke var invitert på festen, men må nå betale regningen». Det er en korrekt observasjon.
Investeringsbanken Goldman Sachs er folkefiende nummer en. De utøver kapitalmakt på det verste, med politisk makt i EU og USA, skriver Dag Seierstad i Klassekampen. Banken har tjent enormt på finanskrisa, og er nå under etterforskning i USA. Finanstilsynet der har reist sak mot banken for at den skal ha svindlet amerikanske huseiere for milliarder av dollar ved å føre europeiske finansselskaper bak lyset.
Hellas var et av de første landene i Europa som fikk skarpt lys på seg i forbindelse med den økonomiske krisen. Senere har det kommet fram at land etter land må kutte, eller vil kutte, dramatisk i offentlige budsjetter, som går ut over landets innbyggere med dårligere velferdstiltak. Store underskudd, kutt i velferd og kutt i lønninger går igjen i land etter land.
I Hellas har de en styrtrik elite og en øvre middelklasse som har betalt minimalt med skatt, hvis de i det hele tatt har betalt noe. Per Østvold mener det er mangelen på skatteinntekter som er Hellas store problem ( Dagsavisen, 14. mai). Ikke skatteevnen, men skatteviljen. Det hjelper heller ikke at det er kapitalflukt, omfattende korrupsjon, en stor svart sektor og en finanssektor ute av kontroll.
Også Østvold avlegger Goldman Sachs en visitt. Han skriver at investeringsbanken har bistått den greske regjeringen med å konstruere kompliserte finanstransaksjoner for å pynte på statsøkonomien. Når krisen først ble avdekket, slår den ekstra hardt inn. EUs finansministre har gitt store lån, og følgene er en dramatisk kutt i offentlige utgifter, 150 milliarder norske kroner.
IFS-kongressen, som i forrige uke var samlet i Vancouver, viet krisen stor oppmerksomhet. 34 millioner mennesker har mistet sine arbeidsplasser som følge av krisen, og Ryder mener det kan bli verre. Den internasjonale fagbevegelsen krever nå skatt på finanstransaksjoner. «Finansnæringen må gjøre opp for seg, og da er skatt på finanstransaksjoner helt avgjørende», sa den nye generalsekretæren, Sharan Burrow, på kongressen. Det er ikke vanskelig å være enig i det.
Arbeidernes andel av verdens verdiskapning er på samme nivå som på 1930-tallet, var et annet poeng som kom fram på kongressen. LO-Aktuelt har tidligere skrevet om det samme for Norges del og Klassekampen skrev nylig at arbeiderne fikk 74 prosent av inntektene i 1988 og 53 prosent i 2006. Her er det mye å ta fatt i for den internasjonale fagbevegelsen.
