Å være ekspert som skal råde andre i avgjørende spørsmål, er en skikkelig utfordring. Det er så mye man skal huske på. Det er fort gjort å få dårlig råd.
Ifølge dagens utgave av Dagens Næringsliv befinner avisens eget panel av boligeksperter seg på to forskjellige planeter. Den umiddelbare kommentaren må være at mistanken liksom har vært der en stund. De klarer rett og slett ikke å bestemme seg for hvordan det kommer til å gå med de norske boligprisene fram til utgangen av 2011. Det spriker fra bremsing og utflating etterfulgt av prisfall, til full boligfest ut året og neste år.
Når det tilsynelatende er så vanskelig å spå, skyldes det blant annet at boligprisene går opp eller ned etter mekanismer som følger helt andre retninger enn generell prisstigning og inflasjonstakt. Delvis må de såkalte ekspertene ta på seg noe av skylda for usikkerheten selv, for når man leser deres egne kommentarer, lukter det mangel på det totale overblikket på hva som faktisk kan påvirke boligprisene. Vi lever ikke i et lukket land og er ganske følsomme for trender utenfra.
Når den offisielle målemetoden for boligpriser litt enkelt sammenlikner gjennomsnittsprisen det ene året med tilsvarende året før, sier det egentlig svært lite. Kvadratmeterpris er avhengig av blant annet hvor boligen befinner seg, om den er gammel eller ny, pluss en sekk full av andre forutsetninger. Blant annet hvor rause eller stramme lånebetingelsene er, hva Norges Bank måtte finne på med styringsrenta – og framfor alt hvor høy sysselsetting vi har kombinert med lønnsutviklingen.
Arbeidsledigheten i Europa har variasjoner fra omkring 20 prosent i Spania ned til cirka 10 prosent for blant annet Portugal og Frankrike. Norge, med sin drøye tre og halv prosent ledighet er det få i Europa som kan matche. Selv våre tre nærmeste naboland har en arbeidsledighet på det dobbelte og litt mer. Noe av det skumleste med den europeiske ledigheten sett i litt perspektiv er at særlig de yngre generasjonene rammes. Den verste frykten er at hele generasjoner skal bli varig utestengt fra arbeidsmarkedet. Blir de det, står de ikke først i køen verken som boligkjøpere eller høynivåforbrukere.
På den annen side aner vi heller ikke om de internasjonale redningspakkene i kjølvannet av finanskrisa vil få de virkningene man ønsker. Dette skaper så mye usikkerhet at stadig flere velger å ha is i magen. Finansminister Sigbjørn Johnsen beskrev for et par dager siden at det henger et dystert slør over de økonomiske utsiktene og at vi i alle fall her på berget må forberede oss på svært beskjedne lønnsoppgjør i årene framover. Underforstått varslet han også betydelig vekst i kjøpekraften.
Det skal jo egentlig bety at køen av villige boligkjøpere som sender prisene i været kan avta merkbart. Et forsøk på å sjekke det, ved å klikke seg inn på noe av det hippeste du kan kjøpe av leilighet i Oslo for tida – rett bak Operaen – bekrefter evnen til usikkerhet. I et av prosjektene, der kvadratmeterprisen når opp i 60.000 kroner, er snart utsolgt. Sammenliknet med andre bydeler i Oslo varierer kvadratmeterprisen fra 25.000 til 48.000. Ferskeste snittpris landet under ett er for øvrig 25.500 kroner kvadraten. Derfor: hvor utbyggerne like bak Operaen foreløpig har hentet kjøperne sine, vil jeg helst ikke tenke på. Her ligger det både psykologi og mekanismer som kan ta pusten fra svært mange.
Det er lett å tilgi både DNs boligeksperter og andre ekspertpaneler at de kan bli litt usikre. Det er så mye en ekspert bør ta i betraktning. Glemmer man noe, kan rådene man gir til andre gi både folk og fant dårlig råd.
Begrenser profitt for de store
Velferdsstaten og middelklassen
