Lønnsforskjellene øker i land etter land over hele verden. En svekket fagbevegelse er en av grunnene.
Det er all grunn til bekymring over lønnsutviklingen i de seneste årene. En rapport fra OECD viser at i 21 av de 27 medlemslandene har lønnsforskjellene blitt større. I Mexico og Chile er forskjellene mellom beste og dårligst betalte tiendedel 27 : 1. I Israel, USA og Tyrkia er tallene 14 : 1, i Italia, Japan og Korea 10 : 1. Også i Norge er lønnsforskjellene økende, men på et annet nivå: 3,5 : 1.
Det er en tendens til at der hvor forskjellene har økt, har oppslutningen om fagbevegelsen sunket. Det er selvsagt ikke hele forklaringen. Forhold som globalisering og teknologiutvikling spiller inn. Mange med spesialisert utdanning stikker ifra og de store selskapene har ofte avdelinger i 30 – 40 land. Slik sprer lønnssystemene seg. Ny teknologi, innvandring og sterkere konkurranse spiller inn.
Men en amerikansk studie fra 2010, utført av to professorer i sosiologi, viser at det dramatiske medlemsfrafallet i amerikansk fagbevegelse har bidratt vesentlig til de økte lønnsforskjellene. I 1973 var en av tre mannlige ansatte i privat sektor i USA organisert, mens kun 7 prosent var organisert i 2010. Gjennom undersøkelsen mener de to professorene å påvise at fagforeninger bidrar til å jevne ut inntektsforskjeller ved at ufaglærte og andre som ligger lavt på lønnsstigen løftes.
Dette er ingen bombe, og man kan jo tenke seg hvordan lønnsforskjellene ville vært i Norge om ikke LO i oppgjør etter oppgjør hadde prioritert de lavtløntes interesser. Likevel er det greit å få det dokumentert. Funnene i USA viser videre at fagforeninger og overenskomster standardiserer lønningene for grupper på tvers av bedrifter og industrielle sektorer, noe som bidrar i utjevnende retning. Det blir også en indirekte effekt ved at lønnsnivået for uorganiserte dras oppover nå det er sterke fagforeninger i bransjen. Her i Norge kan vi jo bare tenke på hva allmenngjøring har betydd i så måte.
En ting er at det er blodig urettferdig at noen tjener 27 eller 100 ganger mer enn andre. En annen sak er at samfunn med mer sammenklemt lønnsstruktur og mindre forskjeller er et bedre samfunn for alle, med større tillit, lavere kriminalitet jamt over og bedre folkehelse. Dette er sammenhenger som forskning gjennom mange år har påvist.
Vi trenger et godt og effektivt lønnsoppgjør for de lavest lønte!
